Lakefisket skulle for alvor starte i desember  for the Waltons! Arve var tidlig igang med å utforske forskjellige måter å knyte rigger på. Etter research og noen forsøk hjemme i godstolen så en hair rig dagens lys. Med myk blytråd som hår ble det en følsom rigg med god krokningsevne (ettersom kroken henger helt løst). Tanken bak denne type oppsett er å kroke fisken så langt ute i munnen som mulig for å unngå at fisken svelger kroken, noe det er overhengende fare for når laken er i siget!

Allerede på første tur ble det stram sene, og Arve kunne notere seg en solid pers på lake! 2800 gram og 71 cm. En flott fisk tatt i liten elv!

Litt etter gikk det igjen på en flott lake, 2610 gram og 68 cm. Kunne årets lakesesong ha startet bedre?

Dette satte selvfølgelig en støkk i resten av Waltons Venner og lakefeberen var i gang! Plassen ble godt besøkt de neste 3-4 kveldene og Tormod var neste som skulle ha suksess på samme plass, og med samme fisk som Arves Toppfisk. Denne gangen 90 gram lettere.

Ole Håkon fra Sfk Laken ble invitert med ut en av de påfølgene kveldene, men da hadde bettet dabbet litt av. Neste kveld derimot var lakene igang igjen, og for tredje gang kommer det en velkjent lake opp på land. Fra nå av kalt trofast.

Det er tydelig at lakene er hardføre og tåler en tur på land uten å merke så mye til det. Ikke lenge etter er det næringsinntaket som står i fokus. Å få samme fisk flere ganger i løpet av en kort periode tyder på at bestanden er nokså liten, så det gjelder å la fisken få den beste behandling på land så de kan svømme trygt tilbake til standplassene igjen.

.

.

Å fiske målrettet etter stor mort krever karakter. Og det bygger karakter. John Bailey hadde 36 blanketurer etter mort vinteren 76/77. På den 37ende kom belønningen. Fullt så vanskelig ble det ikke for meg. Jeg hadde allerede funnet plassen året innen. Jeg var sikker på at de var der. Alt jeg visste om mort fortalte meg det.

Ettervinteren 2009 ble brukt til forberedelser. Bøker ble innkjøpt fra amazon, og jeg leste alt jeg kom over om mort. Jeg drømte om mort om natta, og jeg drømte om mort om dagen. Denne sesongen skulle vies til morten, eller rettere sagt: Denne sesongen skulle vies til å fiske mort i Hobølelva. Denne vakre og mangfoldige elva som renner fra Mjær i Akershus gjennom gjennom tre kommuner før den når sitt utløp i Vansjø.

Omstendighetenes utgunst gjorde at den første turen ikke ble før 13. juni. Men hvilken tur det ble. En skinnende blank Hobølmort på 680 gram tok en kombo av mark og mais. Soleklar pers, og min første mort på over 500 gram noensinne. Det var et magisk øyeblikk.

Neste store mort kom på først på høsten. Den ble landet 23. september. Vekten viste 700 gram, men opplevelsen var helt anderledes. Mens den første gav god motstand på lett utstyr, var denne i langt dårligere kondisjon. Sannsynligvis en eldre fisk, over middagshøyden, og på vei ned.

Den tredje kom bare tre dager senere. Tormod hadde latt seg friste til å bli med, og jeg satte pris på selskap. Vi satt med noen meters mellomrom da fisken gikk på. Takk til Tormod for håving og fotografering. 720 gram, og min tredje mortepers for året var et faktum.

Foto: Tormod Fjeld

Den siste kom 5. november. Det var snø i luften, og det blåste friskt. Men skjermet bak brollyen var det lunt nok til å nyte turen. Vekten sto og vippet mellom 730 og 740 gram, før den bestemte seg å stoppe på 730. Og pers for fjerde gang.

Bak disse fiskene ligger en lang rekke blanketurer, og turer der det ikke kom på land annet en småmort og bittesmå stam. Men disse turene ga verdifull erfaring, og ingenting gir mer ro og tid til ettertanke enn å sitte skjult i det høye gresset langs en elvebredd. Tapt for verden, men mer tilstede en noensinne.

.

.

Den andre kom etter målrettet meite, og var 110 gram lettere. Men ikke mindre velkommen av den grunn. Takk til hedersmannen Håvard Skjelstad for fotografering og trivelig tur.

Sørven er den aller vakreste karpefisken som svømmer rundt på våre breddegrader. Et smykke av en fisk!

Arve

.

.

Og med mørket kom moroa. Med et nykonstruert tackel var jeg spent på både om fisken ville bite og om tacklet ville fungere. Vi gikk over til brød begge to, og like etter klokka halv tolv satt godbuken.

Tung og dorsk. Men svært etterlengtet. Vekta viste 2560 gram, og jeg hoppet rundt stolen og jublet over ny pers. Takk til Tormod for utmerket håving og fotografering

Arve

.

.

.

.

Litt utpå, sånn omtrent i 23-24 tida sitter en ny fisk på kroken som føles ganske bra. Ikke lenge etter tilslaget, går den rett opp i overflata og plasker og lager leven. Usikker på hva jeg har fått på sveiver jeg fisken spent mot land og ser at en fin buk er på vei mot meg!

Fisken er ingen gigant, men det var morsomt å perse i kveld! Takk til Arve for en fin tur!

.

.

Hadde lenge hørt snakk om denne suteren og fikk lyst til å prøve suterfisket selv.

Grønn som jeg er når det kommer til meiting, tok jeg med meg samme utstyr som jeg bruker til Stamfisket. En 9 fots quiver tip stang med den mest følsomme tuppen og ei snelle med multi.

Vi rigget oss til ved vannet i syv tida og vippet snørene uti. jeg hadde ett par napp, men ingen som satt. Eter hvert kom det en liten laue på land.

Da klokken nærmet seg midnatt skjedde det lynkjapt: Beveglese i stangtuppen, tilslag, sveieve, enorme krefter, stramme bremsen, styre fisken vekk fra sivet, utras, stramme bremsen enda mer, adrenalin, sveive. Endelig, fisken lå i håven og på land.

En nydelig skapning med en enorm padleåre til halefinne. Vekta? 2220 gram. En respektabel vekt til å være første fisk av ny art.

Jeg er deffinitivt bitt av suterbasillen. En rå fisk som jeg skal tilbringe mange timer etter.

.

.

Her er Tom’s egne ord om kvelden:

Etter mye prat innad i klubben om hvor laken befinner seg, skulle det vise seg å bli min tur til å imponere..
Målet for turen var Stam, så begge stengene var rigget med loff i feederkurvene og hermetisk bogskinke på krokene.

Mørket hadde falt på og vi satt å småfrøs. Fisk hadde det også vært lite av.
Plutselig ser jeg stanga stå og gynge. Jeg ga tilslag og kjente noe i andre enden av snøret.
I begynnelsen var jeg litt usikker på om det faktisk var fisk, men da det kom tre utras på rad og rekke ble jeg sikker i min sak. Dette var fisk.

Hva slags fisk som befant seg der nede, var jeg litt usikker på da fisken ikke oppførte seg som stam, men mer “pumpet” i seige drag.
Da fisken kommer opp i overflaten sier jeg og Tormod i kor: “Lake”.

Laken som smatt elegant opp i håven, var ett fint eksemplar på 1920 gr, 60cm og med fine tegninger. Fisken ble døpt flekken p.g.a en lett gjennkjennelig stor sort flekk bakerst på halens høyre side.

Flekken ble veid, målt og til slutt fotografert for så å bli sluppet tilbake ned i mørket.
Kanskje ses vi igjen når du har blitt enda større flekken..

.

.

Og nå publiserer vi også vårt nye fotoalbum!

På sikt håper vi at fotoalbumet kommer til å bugne av storfisk og annet snacks. Håper det faller i smak!

.

.

Det blev! Stam’en ble veid inn til 2830 gram, ca 57 cm og 37 cm rundt buken.

Foto: Arve Michaelsen

.

.